Inger Hagerup - Episode

Inger Hagerup

Episode

Diktet Episode er hentet fra samlingen Videre som kom ut i 1945. Diktet er sannsynligvis skrevet under krigen.

Inger Hagerup (1905-1985) tilhørte den eldre garde av kvinnelige lyrikere i dette århundre. Hun debuterte i 1929 og gav ut en rekke diktsamlinger og flere samlinger med dikt og regler for barn. Inger Hagerup skrev for det meste i tradisjonell form med enderim og regelmessig rytme. Mange av diktene hennes uttrykker ulike sider ved kvinners liv og erfaringer

Motiv i diktet

1. - Diktet ”Episode” er et tradisjonelt dikt, som er bygd opp med fast rime mønster og rytme. Det gir diktet fast form. Diktet appellerer til en dagligdags episode mellom to personer, sannsynligvis er det snakk om ”hun” og ”han”. Diktet starter ”in medias res”, rett på handling. Det fyrer løs med at personene er ferdige med et måltid, og har nettopp hatt en kranglet som ikke ble skikkelig avsluttet. Det er mye ergrelse og frustrasjon mellom dem, og det bygger seg gradvis opp i sinnet deres. Irritasjonen for hverandre forsøker dem å skjule med falsk høflighet og korte setninger. Inntil ”han” stryker hans fingrer rådløst gjennom håret hans, da merker hun at bak hatet hennes kjente hun innerst inne i sitt hjerte at det eksisterte varme følelser mellom dem. Handlingen i diktet er kronologisk, og bygges jevnt opp til et høydepunkt i strofe fire der ”hun” personen trolig sier noe sårende. I siste verselinje i strofe fire er det et vendepunkt da hun ser på han på en annen måte. Hun ser nemlig at han blir såret, og angrer trolig på det hun hadde sagt.
Bruken av ord kan ha noe med oppbygningen av vendepunkt og høydepunkt. I begynnelsen av diktet er ordbruken noe mer variert, i motsetning til i de to siste strofene, da er det de negative ord som dominerer. Eneste som er positivt ladd er den siste setningen i diktet. Nevneverdig er også motivet i diktet, diktet er nemlig bygd opp i enderim, for eksempel: vakt, våpen, sagt, dråpen. Dette gir diktet en rytme.

2. Tematikk og meningsinnholdet.: Diktet handler om det kompliserte samlivet mellom mann og kvinne. Forholdet mellom de to er svært sammensatt. Diktet skildrer hvordan motsatte følelser som hat og samhørighet kan rommes samtidig i en menneskekropp/sinn. Tematikken tar opp hvordan et forhold som holder på å løsne, siden de sitter og krangler under middagen. Samtidig ser vi at forholdet også blir sterkere etter at han viser fortvilelse og hun skjønner at hun elsker han bak det hatet hun har/hadde. Budskapet kan tolkes på mange måter. Jeg tenker at budskapet kan være at man heller burde bruke energien på kjærlighet enn å bruke den på krangel og såre andre sine følelser. Vi kan si at man heller burde bygge på den kjærligheten som man har.

Bilde bruken i diktet

3. – Måten dette diktet går fram på, sier meg med en gang at det er en slags strid/kamp mellom ”han” og ”hun”. Bilde jeg får når jeg leser dette diktet sier meg at det er mye bruk av metaforer og virkemidler i diktet. Diktet til Hagerup inneholder masse adjektiv som for eksempel ”spisse setninger” og ”blinkende av gammelt islagt hat”. Det er mye variasjon og spenning i diktet. Det får oss til å forstå hvilket forhold ”hun” og ”han” har til hverandre. ”Mens hennes smale, sammenknepne munn bygget en uforsonlig mur bak ordet”, appellerer veldig til den årstida diktet er skrevet i (1945), det minner veldig om krig og fiendeskap. ”Den aller siste beske, lille dråpen.” og ”den gule fryden ved å kunne såre slo ut i henne, hensynsløs og vill” viser i stor grad til smerte, motstand og å ta seg selv i forsvar. Ikke minst setningen ”de lette begge etter nye våpen”, er en metafor, en metafor som forteller om at begge leter etter ord for å såre den andre samtidig som begge tar seg selv i forsvar.
Diktet presenterer en stor kontrast mellom kjærlighet og hat.

Av Reidar og Ruben

Her kommer Analyse av Vildanden

Min del av prosjektet iallefall :D


Kort handlingsreferat:

Villanden handler generelt om Hjalmar Ekdal og hans familie. Stykket begynner med en middag hos grosserer Werle. Hjalmar føler seg ikke velkommen og forlater selskapet før det er ferdig. Werle krangler med faren sin og drar fra huset for å flytte inn hos Hjalmar og hans familie. Werle har fått en oppgave i livet sitt for å leve for. Han mener selv at han ikke kan fortelle Hjalmar om løgnene, som Hjalmar ikke kjenner til selvsagt. Derfor skal han sørge for at Hjalmar ikke får vite om noe som helst.
Hedvig som er Hjalmars datter, har en villand som bor på loftet bak en dør. Dr Relling, som bor nedenfor familien Ekdal, mener at Hjalmar har det best i sin uvitenhet, og han tror han vil forkomme hvis han får vite om alt han ikke veit om. Når Hjalmar får vite at Hedvig, mest sannsynelig ikke er datteren hans, vil han ikke ha noe med henne og gjøre. Hedvig tror vis hun ofrer det mest verdifulle og det hun elsker mest vil Hjalmar bli glad i henne igjen. Men i stedet for å skyte Villanden hun har, skyter hun seg selv.
Første akt foregår hos grosserer Werle, de fire følgende akter fotograf Ekdal


Analysedel:

Er det sammenhengende handling i dramaet: I Villanden finner man ingen slike klare parallellhandlinger eller sammenhengende handlig i dramaet.

Er handlingen delt opp i episoder? Vi Handlingen er delt i 2 scener. Den ene scenen forekommer hjemme i grosserer Werles hus. Resten av stykket utspilles hjemme hos Ekdal.



Hvor og hvordan presentere forfatteren konflikten og intrigen?: Vi kan se at konflikten begynner i første scene under forberedelsene til middagen til Werle.
Vi kan se at forfatteren presenterer konflikten og setter den i gang med handlingen gjennom dialogen mellom aktørene i selskapet(Første scene)

Hva setter intrigen i gang?: Hjalmar får vite at Hedvig muligens ikke er hans datter, og vil ikke se eller elske henne, mens Hedvig vil at faren skal elske henne som hun gjør.

Blir handlingen presentert kronologisk? :I store trekk blir handlingen presentert kronologisk. Handlingen starter når alt er idyllisk og ender med at Hedvig tar sitt eget liv.

Brukes tilbakeblikk?: Ibsen tar i bruk en tilbakeskuende dramateknikk som lar fortiden gradvis avdekkes gjennom dialogene, samtidig som vi følger den samtidige handlingen.

Spenningskurve?: Selve spenningskurven følger det klassiske komposisjonsmønsteret. Vi ser fra 1. akt at vi finner eksposisjonen, der personen i selve innledningen, har gjennom en dialog med hverandre og kommer med en opplysning som er veldig viktig for at vi skal forstå selve stykkets utgangspunkt. Vi får en anelse hva konflikten består av. I 2. til 4. akt får vi et klarere syn på selve konflikten, og vi får også med vendepunktet som ligger utenfor scenen i 3. og 4. akt. Gregers forteller om den egentlige sammenhengen når han går en tur i lag med Hjalmar. I 4. akt får vi se Hjalmars konfrontasjon med Gina, vi får også et innblikk hva som skjedde på spaserturen Hjalmar og Gregers hadde. I 5. og siste akt får vi et klimaks der Hedvig tar sitt eget liv, så avsluttets det hele med at Gregers forstår at Dr.Relling har rett med hensyn til menneskenes behov for å ha en liten livsløgn.